Tepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke., mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ullEn høyt verdsatt teppeull fra Ghazni-regionen i Afghanistan. Som annen ull av fremste kvalitet er den tykk og fet, og den regnes sammen med Manchester-ull og New Zealand-ull blant de tre best kjente kvalitetsullsortene for persiske og orientalske tepper. Kazak-tepper vevd av afghanske vevere i Pakistan bruker den håndspunnet..
Et åttekantet eller mangekantet, stilisert blomstermotiv som gjentas i rader over midtfeltet i turkmenske tepper. Den samme gjentakelsen er typisk for beluch-tepper, der en blomst sitter inne i hver åttekant, og for BokharaTepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ull, myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthet, mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ull.-tepper, som hovedsakelig veves i Pakistan etter turkmenske forbilder. I eldre turkmenske tepper hadde hver stamme (Tekke, Salor, Ersari og andre) som regel sin egen gul, slik at en ekspert ofte kan kjenne igjen stammen på motivet, mens moderne tepper blander guler fritt. Ordet betyr «blomst» eller «rose» på persisk, selv om formene er utpreget geometriske og ikke naturalistiske.
Tepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av BokharaTepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ull, myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthet, mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ull.-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper. fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere.
Et håndknyttetEn teppekonstruksjon der veveren knytter hver knute av luvgarn i ull eller silke for hånd rundt tilstøtende renningstråder i en vevstol, før en innslagstråd føres gjennom raden og slås ned. De avkuttede knuteendene danner luven, renning og innslag danner grunnveven, og renningsendene blir til frynser. Et teppe kan ta måneder eller til og med år å lage, og arbeidet etterlater små uregelmessigheter: mønstre som ikke er helt symmetriske, motstående kanter som er noen centimeter forskjellige i lengde, ujevne frynser. Ekte persiske, orientalske og tyrkiske tepper er håndknyttet, i motsetning til håndtuftede tepper (som av og til selges som «håndlaget») og maskinvevde tepper, der baksiden kjennes stiv og helt jevnt oppstilt. teppe fra vevelandene i Asia og Midtøsten, som regel oppkalt etter byen eller regionen det kommer fra, og kjent for intrikate mønstre. I bransjeuttrykket «persiske og orientalske tepper» betyr persisk laget i Iran, mens orientalsk dekker de andre opprinnelseslandene, som Tyrkia, Pakistan, India, Afghanistan og Kina – for eksempel Kazak-tepper, tepper med OushakTeppe i den klassiske stilen fra Ushak (Uşak), en tyrkisk teppeby med lang tradisjon for klassiske mønstre. Tepper som selges under dette navnet i dag, er som regel håndknyttet i Pakistan, i verksteder som ifølge bransjen ble startet på 1970-tallet av eiere som forlot Iran etter en embargo. De gjengir tyrkiske og gamle persiske mønstre, for det meste myke blomstermønstre over hele feltet eller medaljongkomposisjoner med lite geometrisk tegning, i ull fra Ghazni og New Zealand på en bunn av bomull. Plantefarger, en antikkvask, flere nyanser av samme farge og en kort, lav luv gir et dempet, aldret uttrykk, mens designerne velger fargepaletter som følger fargetrendene. Avhengig av mønster og knutetetthet selges den samme familien også som Peshawar, Chobi, Ziegler eller Ferahan.-mønster og bokharaTepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ull, myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthet, mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ull. tepper laget i Pakistan, eller afghanske Khal MohammadiTepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av Bokhara-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ull fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere.-tepper. Brukt i vid forstand omfatter ordet også persiske tepper. Etterligninger fra Pakistan, India eller Kina er ikke persiske. Bare håndknyttede tepper er ekte; håndtuftede tepper, som noen ganger selges som «håndlagde», og maskinlagde tepper rangerer lavere. Teppets opprinnelsesland og -by forteller kjøperen hva hen kan vente seg av typiske farger og kvalitet.
Håndknyttede tepper vevd i Pakistan, ofte av afghanske vevere, som gjengir persiske, tyrkiske, turkmenske og kaukasiske mønstre; de best kjente familiene er Kazak, OushakTeppe i den klassiske stilen fra Ushak (Uşak), en tyrkisk teppeby med lang tradisjon for klassiske mønstre. Tepper som selges under dette navnet i dag, er som regel håndknyttet i Pakistan, i verksteder som ifølge bransjen ble startet på 1970-tallet av eiere som forlot Iran etter en embargo. De gjengir tyrkiske og gamle persiske mønstre, for det meste myke blomstermønstre over hele feltet eller medaljongkomposisjoner med lite geometrisk tegning, i ull fra Ghazni og New Zealand på en bunn av bomull. Plantefarger, en antikkvask, flere nyanser av samme farge og en kort, lav luv gir et dempet, aldret uttrykk, mens designerne velger fargepaletter som følger fargetrendene. Avhengig av mønster og knutetetthet selges den samme familien også som Peshawar, Chobi, Ziegler eller Ferahan., Peshawar (ChobiHåndknyttede tepper fra Pakistan, laget i byen Peshawar nord i landet og også kalt Chobi. De kopierer gamle persiske og tyrkiske mønstre, for det meste heldekkende blomstermønstre eller gjentatte motiver (medaljonger er sjeldne, fordi heldekkende mønstre passer i flere rom), med håndspunnet ull og plantefarger. Teppene veves i mørkere toner, blir deretter steinvasket og lagt ut i sterkt sollys, og luven klippes kort slik at mønsteret kommer fram, noe som gir et nytt teppe et antikt preg. Fargene er myke og avdempede, ofte med beige som grunntone, med bevisste variasjoner mellom lyst og mørkt som etterligner eldre tepper; teppene føles tynne, men tåler slitasje godt. Samme uttrykk selges også som Oushak, Ziegler eller Ferahan.) og BokharaTepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ull, myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthet, mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ull., og afghanskinspirerte Khal MohammadiTepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av Bokhara-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ull fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere.-tepper regnes iblant med. Sammenlignet med iranske tepper har de som regel mykere, mer dempede farger som designerne velger for å passe til moderne interiør, en lav til middels høy luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom. som følge av antikkvaskEn etterbehandling som får nylagde tepper til å se antikke ut, best kjent fra Peshawar-tepper (chobi) og Kazak-tepper som veves i dag. Det nyvevde teppet, der fargene i utgangspunktet er mørke, steinvaskes (Peshawar-tepper legges også ut i sterkt sollys) slik at fargene mykes opp og blekner, og luven klippes kort. Derfor føles disse teppene tynne og lave, men de holder seg likevel slitesterke. Oushak-tepper fra de samme verkstedene får en tilsvarende antikkvask. Farger som er behandlet for å se gamle ut, får gjerne et bleket preg og et skarpt fargebånd midt på hver fiber, i motsetning til den jevne falmingen som kommer med naturlig aldring. og kort klipping, og et bredt utvalg av store størrelser. Kazak-produksjonen tilskrives afghanske vevere i pakistanske verksteder fra 1980- og 1990-tallet, Oushak-produksjonen verkstedeiere som flyttet fra Iran til Pakistan på 1970-tallet etter en embargo mot Iran. Siden de ikke er vevd i Iran, er de ikke persiske tepper.
NomadetepperTepper vevd av nomadestammer i Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Afrika, som flytter med flokkene sine gjennom vår, sommer og høst og slår seg ned om vinteren for å veve. På kompakte, flyttbare vevstoler lager de som regel små tepper (for eksempel 1,2 × 1,8 eller 1,5 × 2,1 m, omtrent 4 × 6 eller 5 × 7 fot), noen ganger gangtepper, av ull fra egne flokker – ofte både til bunnen og luven – tradisjonelt farget med lokale planter. De kraftige, for det meste geometriske mønstrene går i arv gjennom generasjoner uten skrevne forelegg og minner iblant om bytepper. I motsetning til by- og verkstedtepper har de ofte asymmetrier, fargevariasjoner og mønstre som ikke går pent opp i hjørnene. vevd av turkmenske (turkoman) nomader. Forfedrene deres kom fra områdene i Afghanistan og Usbekistan og slo seg senere ned i den turkmenske delen av Iran. Rader av åttekantede guler («blomster») dekker et felt i dyp rødt, rødbrunt eller av og til kremhvitt, med detaljer i svart, blått, grønt eller beige. Det finnes også bønnemønstre. Grunnvev og luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom. er som regel av ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., som sies å komme fra den myke underullen til karakulsauen, men av og til brukes grunnvev av bomull. I eldre stykker hadde hver stamme sitt eget gulEt åttekantet eller mangekantet, stilisert blomstermotiv som gjentas i rader over midtfeltet i turkmenske tepper. Den samme gjentakelsen er typisk for beluch-tepper, der en blomst sitter inne i hver åttekant, og for Bokhara-tepper, som hovedsakelig veves i Pakistan etter turkmenske forbilder. I eldre turkmenske tepper hadde hver stamme (Tekke, Salor, Ersari og andre) som regel sin egen gul, slik at en ekspert ofte kan kjenne igjen stammen på motivet, mens moderne tepper blander guler fritt. Ordet betyr «blomst» eller «rose» på persisk, selv om formene er utpreget geometriske og ikke naturalistiske.-mønster, mens nyere tepper blander dem fritt. Turkmenske mønstre var forbilde for BokharaTepper som i dag hovedsakelig veves i pakistanske verksteder av pakistanske og afghanske vevere. De bearbeider eldre persisk-turkmenske mønstre med røtter i Sentral-Asia, og i bransjen regnes teppene som orientalske, ikke persiske. Kjennetegnet er guler som gjentas over hele feltet. Gulene er stiliserte blomstermotiver, åttekantede eller noen ganger rombeformede. Feltet er oftest rødt, deretter kremhvitt, noen ganger blått eller grønt og i senere tid også svart, med detaljer i svart, fersken, blått og grønt, alt farget med plantebaserte fargestoffer. Luven er av 100 prosent ull, myk og silkeaktig å se på og middels høy, på en grunnvev av bomull. Enkelte stykker finnes i ekstra store formater. En finere kvalitet har høyere knutetetthet, mer detaljert tegning og førsteklasses Ghazni-ull.- og Khal MohammadiTepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av Bokhara-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ull fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere.-tepper. Blant persiske mønstre er de nærmest beluch-teppene, og de er eldre enn dem. Luven er lav til middels høy og passer derfor godt der en dør slår opp over teppet.