Maskinlaget teppe med klippet luvEn teppekonstruksjon der garnløkkene klippes over på toppen, slik at det oppstår en myk, fyldig overflate med enkeltdotter som står oppreist., kjent for intrikate mønstre og god holdbarhet. Oppkalt etter byen Axminster i England, der det først ble produsert.
Laget på undersiden av et tuftet eller maskinlaget teppe som gir det stabilitet og struktur. Den primære baksiden holder teppefibrene, mens den sekundære gir ekstra styrke og formstabilitet. Baksiden på slike tepper er som regel stiv og plastaktig fordi den er syntetisk (polypropylenEn syntetisk fiber som brukes i teppeproduksjon, kjent for å motstå flekker og fukt svært godt, for fargeekte farger og for en rimelig pris., polyesterSyntetisk teppefiber som kan lages av resirkulerte plastflasker. Den er kjent for å være myk og flekkavvisende og for sin miljøvennlige profil. eller nylonEn syntetisk fiber som ofte brukes i teppeproduksjon, kjent for å være slitesterk og spenstig og for å motstå flekker når den er riktig behandlet.), og den viser ikke mønsteret på forsiden. Et håndknyttetEn teppekonstruksjon der veveren knytter hver knute av luvgarn i ull eller silke for hånd rundt tilstøtende renningstråder i en vevstol, før en innslagstråd føres gjennom raden og slås ned. De avkuttede knuteendene danner luven, renning og innslag danner grunnveven, og renningsendene blir til frynser. Et teppe kan ta måneder eller til og med år å lage, og arbeidet etterlater små uregelmessigheter: mønstre som ikke er helt symmetriske, motstående kanter som er noen centimeter forskjellige i lengde, ujevne frynser. Ekte persiske, orientalske og tyrkiske tepper er håndknyttet, i motsetning til håndtuftede tepper (som av og til selges som «håndlaget») og maskinvevde tepper, der baksiden kjennes stiv og helt jevnt oppstilt. teppe har ingen egen bakside og verken lerret eller lateks: baksiden er selve den vevde grunnveven, som regel av bomull, med knutene synlige. Den er mykere å ta på og viser mønsteret fra forsiden.
Et teppe produsert med industrimaskiner, som regel i mekaniske vevstoler, i stedet for å bli knyttet for hånd, vanligvis av syntetfibre som polyesterSyntetisk teppefiber som kan lages av resirkulerte plastflasker. Den er kjent for å være myk og flekkavvisende og for sin miljøvennlige profil., polypropylenEn syntetisk fiber som brukes i teppeproduksjon, kjent for å motstå flekker og fukt svært godt, for fargeekte farger og for en rimelig pris. eller nylonEn syntetisk fiber som ofte brukes i teppeproduksjon, kjent for å være slitesterk og spenstig og for å motstå flekker når den er riktig behandlet., og ferdig på timer i stedet for måneder. Mønsteret ser helt symmetrisk, men litt uskarpt ut, og kantene er nesten nøyaktig like lange. Baksiden kjennes stiv og plastaktig, med en jevn vaffelstruktur der mønsteret ikke kan leses. Eventuelle frynser er en ensartet syntetisk kant som festes til slutt i produksjonen, og noen tepper har ingen, i motsetning til et håndknyttetEn teppekonstruksjon der veveren knytter hver knute av luvgarn i ull eller silke for hånd rundt tilstøtende renningstråder i en vevstol, før en innslagstråd føres gjennom raden og slås ned. De avkuttede knuteendene danner luven, renning og innslag danner grunnveven, og renningsendene blir til frynser. Et teppe kan ta måneder eller til og med år å lage, og arbeidet etterlater små uregelmessigheter: mønstre som ikke er helt symmetriske, motstående kanter som er noen centimeter forskjellige i lengde, ujevne frynser. Ekte persiske, orientalske og tyrkiske tepper er håndknyttet, i motsetning til håndtuftede tepper (som av og til selges som «håndlaget») og maskinvevde tepper, der baksiden kjennes stiv og helt jevnt oppstilt. teppe, der frynsene er teppets egne renningstråder. Maskinlagde tepper er billigere, av lavere kvalitet og slites fortere, og de er ikke ekte persiske eller orientalske tepper.
Hvor godt et håndknyttetEn teppekonstruksjon der veveren knytter hver knute av luvgarn i ull eller silke for hånd rundt tilstøtende renningstråder i en vevstol, før en innslagstråd føres gjennom raden og slås ned. De avkuttede knuteendene danner luven, renning og innslag danner grunnveven, og renningsendene blir til frynser. Et teppe kan ta måneder eller til og med år å lage, og arbeidet etterlater små uregelmessigheter: mønstre som ikke er helt symmetriske, motstående kanter som er noen centimeter forskjellige i lengde, ujevne frynser. Ekte persiske, orientalske og tyrkiske tepper er håndknyttet, i motsetning til håndtuftede tepper (som av og til selges som «håndlaget») og maskinvevde tepper, der baksiden kjennes stiv og helt jevnt oppstilt. teppe holder rette, parallelle kanter og en bredde som er nesten den samme øverst, på midten og nederst. Et maskinlaget teppe måler nesten alltid det samme overalt, men et håndlaget teppe gjør aldri helt det. Vevstoler av tre utvider seg og trekker seg sammen over tid, og grunnvev av ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., som også reagerer på fuktighet, gjør det mer enn grunnvev av bomull; landsbytepper og nomadetepperTepper vevd av nomadestammer i Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Afrika, som flytter med flokkene sine gjennom vår, sommer og høst og slår seg ned om vinteren for å veve. På kompakte, flyttbare vevstoler lager de som regel små tepper (for eksempel 1,2 × 1,8 eller 1,5 × 2,1 m, omtrent 4 × 6 eller 5 × 7 fot), noen ganger gangtepper, av ull fra egne flokker – ofte både til bunnen og luven – tradisjonelt farget med lokale planter. De kraftige, for det meste geometriske mønstrene går i arv gjennom generasjoner uten skrevne forelegg og minner iblant om bytepper. I motsetning til by- og verkstedtepper har de ofte asymmetrier, fargevariasjoner og mønstre som ikke går pent opp i hjørnene. blir særlig ofte skjeve. En forskjell på 2,5 til 5 cm (en tomme eller to) er akseptabel, mens store forskjeller regnes som en feil som senker kvaliteten og verdien. Man kontrollerer det med øyet på avstand, mot linjene i et hardt gulv, eller ved å måle øverst, på midten og nederst med målebånd.
Det ruvende stativet med garnspoler som forsyner en tuftemaskin – ofte med godt over tusen spoler på én gang, én for hver nål over maskinens bredde. Mønster- og fargeskift begynner her: å træ et spolestativ på nytt kan ta et helt arbeidsskift, og derfor er maskinlaget teppe økonomisk i lange serier av samme design og dyrt i korte, spesialtilpassede serier.