Landsbytepper fra byen Abadeh, som ligger mellom Shiraz og Isfahan i Iran, kjennetegnet av sekskantede former i medaljongen, hjørnene og feltet, vanligvis med en liten rosettEt rundt, blomsterlignende ornament der kronbladene stråler jevnt ut fra et sentrum, som en blomst sett ovenfra. Fra omkring 1500-tallet, da blomstermønstre fant veien inn i persiske tepper, begynte veverne å plassere en rosett midt i feltet, og av den vokste den sentrale medaljongen i de blomstrede byteppene, slik som den sirkelrunde rosettmedaljongen med slyngede linjer på et rundt Tabriz-teppe i Shah Abbasi-mønster. På Abadeh-tepper markerer en liten rosett i marineblått, rødt eller krem midten av medaljongen, ett av kjennetegnene på typen. Rosetter gjentas også langs bordene, som i tabriz og bakhtiari tepper, og mellom rankene og palmettene i Sultanabad-tepper. midt i medaljongen, og av dyre- og plantemotiver. Ulluven sitter som regel på en bunn av bomull; beskrivelsene av luvhøyden spriker, fra tynn og tettklippet til ganske høy. Knutetettheten er høy for et landsbyteppe, noe de detaljerte motivene krever; enkelte kilder oppgir rundt 350 000 knuter per m² (omtrent 225 per kvadrattomme), men publiserte tall varierer mye. Feltet er som regel mørkt marineblått eller dypt rødt, med innslag av krem, gult, oransje, blått og grønt. Byen har ikke et eget teppemarked, så de ferdige teppene selges i basaren i Shiraz.
Det siste produksjonstrinnet for et håndknyttetEn teppekonstruksjon der veveren knytter hver knute av luvgarn i ull eller silke for hånd rundt tilstøtende renningstråder i en vevstol, før en innslagstråd føres gjennom raden og slås ned. De avkuttede knuteendene danner luven, renning og innslag danner grunnveven, og renningsendene blir til frynser. Et teppe kan ta måneder eller til og med år å lage, og arbeidet etterlater små uregelmessigheter: mønstre som ikke er helt symmetriske, motstående kanter som er noen centimeter forskjellige i lengde, ujevne frynser. Ekte persiske, orientalske og tyrkiske tepper er håndknyttet, i motsetning til håndtuftede tepper (som av og til selges som «håndlaget») og maskinvevde tepper, der baksiden kjennes stiv og helt jevnt oppstilt. teppe, etter at all knyttingen er ferdig. Teppet tas ned fra vevstolen, luven klippes til en jevn overflate som fastsetter den endelige luvhøyden, og teppet vaskes profesjonelt, noen ganger med en periode i direkte sollys for å dempe farger som er for sterke. Deretter klippes løse fibre bort, og teppet kontrolleres for feil før det sendes ut på markedet.
Tilbakeklipping av et teppes knyttede luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom. med saks. Veverne klipper den lett for hver 5–10 cm som knyttes, slik at mønsteret forblir synlig, og en siste klipping etter at teppet er tatt ned fra veven fastsetter den ferdige luvhøyden. Fint knyttede tepper, som Tabriz i silke og andre tepper i silke eller silke og ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., klippes korte slik at de skarpe detaljene kommer fram, mens tepper laget for å se antikke ut, som Kazak- og OushakTeppe i den klassiske stilen fra Ushak (Uşak), en tyrkisk teppeby med lang tradisjon for klassiske mønstre. Tepper som selges under dette navnet i dag, er som regel håndknyttet i Pakistan, i verksteder som ifølge bransjen ble startet på 1970-tallet av eiere som forlot Iran etter en embargo. De gjengir tyrkiske og gamle persiske mønstre, for det meste myke blomstermønstre over hele feltet eller medaljongkomposisjoner med lite geometrisk tegning, i ull fra Ghazni og New Zealand på en bunn av bomull. Plantefarger, en antikkvask, flere nyanser av samme farge og en kort, lav luv gir et dempet, aldret uttrykk, mens designerne velger fargepaletter som følger fargetrendene. Avhengig av mønster og knutetetthet selges den samme familien også som Peshawar, Chobi, Ziegler eller Ferahan.-tepper, med vilje klippes korte for å føles tynne og se aldret ut.
Høyden på luven i et knyttet teppe, målt med linjal eller skyvelære fra teppets baksideLaget på undersiden av et tuftet eller maskinlaget teppe som gir det stabilitet og struktur. Den primære baksiden holder teppefibrene, mens den sekundære gir ekstra styrke og formstabilitet. Baksiden på slike tepper er som regel stiv og plastaktig fordi den er syntetisk (polypropylen, polyester eller nylon), og den viser ikke mønsteret på forsiden. Et håndknyttet teppe har ingen egen bakside og verken lerret eller lateks: baksiden er selve den vevde grunnveven, som regel av bomull, med knutene synlige. Den er mykere å ta på og viser mønsteret fra forsiden. til luvspissene, grunnveven medregnet. Én forhandler deler den inn i lav (3,2 til 6,4 mm, eller 1/8 til 1/4 tomme), lav til middels (6,4 til 8,5 mm, eller 1/4 til 1/3 tomme), middels (8,5 til 9,5 mm, eller 1/3 til 3/8 tomme) og høy (12,7 til 15,9 mm, eller 1/2 til 5/8 tomme). Det er den siste klippingen som bestemmer høyden. Tettknyttede tepper med skarpe detaljer klippes lavt, også silketepper og tepper i silke og ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper.. Grove tepper med store mønstre, som HerizKraftfulle landsbytepper fra Heriz-området i det nordvestlige Iran, nær Tabriz, og de mest kjente av alle persiske landsbytepper. En grov og slitesterk luv av ull på en bunn av bomull, som regel med dobbelt innslag for ekstra tykkelse, og en lav til middels knutetetthet (ofte oppgitt til rundt 1 900 til 2 600 knuter per 10 × 10 cm, omtrent 120 til 170 KPSI) gjør dem svært holdbare; ullens styrke tilskrives tradisjonelt kobberholdig fjellvann. Det klassiske mønsteret er en stor, kantete medaljong med fire hjørnestykker, iblant et gjennomgående allovermønster, i en rustrød farge som tradisjonelt tilskrives kobbermineraler i elven på stedet, sammen med mørk marineblått og krem. Bakshaish og Serapi, de sistnevnte nå over hundre år gamle, er de eldre formene. og GabbehEt teppe fra Fars-provinsen i Iran, første gang dokumentert på 1600-tallet, for rundt 400 år siden, og vevd av regionens nomadestammer og fastboende landsbyfolk på en renning av ull eller geitehår (sjelden bomull), med en lang, tykk og tett luv av ull som ikke klippes kort. Den lave knutetettheten gir enkle, kraftfulle mønstre der trær, dyr og mennesker blir til abstrakte geometriske former. Farget Gabbeh farges i alle nyanser, ofte sterkt, mens naturlig Gabbeh bruker ufarget hvit og svart ull i kremhvite, brune, grå og svarte toner, vanligvis på kremhvit bunn. Typiske størrelser er omtrent 0,9–1,2 × 1,8–2,1 m (3–4 × 6–7 fot). Finere byvevde varianter kommer fra Shiraz, og svært fine, tunge tepper kalles iblant Qashqai, selv om de ikke er ekte Qashqai-tepper., beholder en høyere luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom.. En høyere luv føles mykere, og en middels til høy luv tåler områder med mye trafikk og tunge møbler. En lavere luv går klar av dører, tar opp mindre fuktighet, samler mindre støv og er lettere å støvsuge.
Tap av luvhøyde gjennom bruk, der ulla er slitt ned eller helt bort av tråkk, typisk i en gang, en entré eller et annet sted med mye trafikk. I et sterkt slitt teppeEt teppe som bevisst er behandlet etter vevingen for å se slitt og antikt ut. Etterbehandlingen består gjerne av vasking (ofte steinvask, noen ganger kjemisk behandling), av og til sterkt sollys, og av at luven klippes kort, noe som demper fargene og gir en tynn, lav luv samtidig som teppet beholder slitestyrken til et nytt gulvteppe; mange nye tepper i Oushak-, Kazak- og Peshawar-stil får denne finishen. Behandlet farge kan skilles fra ekte alder: den ser bleket ut og viser et skarpt fargebånd inne i fiberen, mens naturlig falming er mild og jevn fra tupp til rot – et slitt utseende alene beviser altså ikke at et teppe er gammelt. begynner grunnveven å synes. Jevn slitasje over hele flaten er det normale på et eldre teppe, og det er det kjøperne ser etter. Flekkvis slitasje, med korte eller nedslitte partier ved siden av fyldigere luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom., svekker derimot disse stedene og gjør nye skader sannsynlige. Det betyr mest for et teppe som skal tåle mye trafikk. Snur du teppet med jevne mellomrom, fordeles slitasjen. Slitasje alene sier ikke hvor gammelt et teppe er: Enkelte nye tepper klippes lavt for å se gamle ut, og enkelte antikke tepper har fortsatt full luv.
En kategori tepper med svært lav eller ingen luvhøyde, blant annet flatvevde tepper og visse lavprofilerte tepper for næringsbygg. Disse gulvbeleggene er slitesterke, lette å vedlikeholde og gir fordeler for tilgjengelighet, samtidig som de demper lyd og er behagelige å gå på. De er populære i næringslokaler med mye trafikk, i helseinstitusjoner og i moderne boliginteriør der man ønsker en minimal profil.
Et mål på hvor tett et teppe er. I maskinlagde tepper beskriver det fibrene i luven og beregnes ved å gange luvvekten med 36 og dele på luvhøyden; høyere tetthet betyr generelt bedre slitestyrke og bedre egenskaper. I håndknyttede tepper betyr det knutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke. (KPSI, fra engelsk knots per square inch, «knuter per kvadrattomme»), som telles på baksiden og regnes som et gjennomsnitt over flere områder (150 KPSI tilsvarer omtrent 23 knuter per cm²). Som oppløsningen i et bilde gir høyere tetthet rom for finere kurver og skarpere mønstre, vanligvis med kortere klippet luvEn teppekonstruksjon der garnløkkene klippes over på toppen, slik at det oppstår en myk, fyldig overflate med enkeltdotter som står oppreist. og mer arbeid, men den er ikke det eneste målet på kvalitet: landsbytepper med kraftige geometriske mønstre lages med lav til middels tetthet.