Teppevirksomheten til den veldedige organisasjonen som driver Imam Reza-helligdommen i Mashhad i Iran. Den startet som en liten virksomhet som hovedsakelig vevde for helligdommen, og vokste tidlig på 1980-tallet (omtrent fire år etter den iranske revolusjonen) til en storprodusent av Mashhad-tepper, angivelig med over 6 000 kvadratmeter (omtrent 65 000 kvadratfot) i året og mer enn 500 håndverkere. Den er kjent for spesielle fargestoffer, beskrevet som naturlige plantefarger, som gir dype røde og blå toner. Tepper med dens signatur var ofte bestemt for helligdommer eller bestilt som gaver.
Persiske byttepper fra Mashhad, Irans nest største by, nordøst i landet, der vevingen begynte i senmiddelalderen. De er kjent for høy knutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke. (som regel over 250 KPSI, omtrent 39 per cm², og unntaksvis nær 1 000, omtrent 155 per cm², på bunn av silke) og for intrikate blomstermønstre med medaljongEt stort motiv midt i teppets bunnfelt som resten av mønsteret er bygget opp rundt; den store midtmedaljongen sies å ha blitt innført i safavidetiden (1500- og 1600-tallet). Blomstermedaljonger, typiske for byttepper som Tabriz, Kashan og Sarough, leses ofte som en lotusblomst, og motivet har også blitt tolket som et speilbilde av kuppelen inne i en moské; geometriske medaljonger, ofte sekskantede eller rombeformede, kjennetegner landsby- og nomadetepper som Heriz og Zanjan. En medaljong kan stå alene, ha fire hjørnestykker, flankeres av mindre medaljonger over og under, eller gjentas nedover et gangteppe. Tepper uten midtmotiv kalles allover. I et godt laget teppe sitter medaljongen i midten, og hjørnene speiler hverandre så nøyaktig som håndarbeid tillater., medaljong og hjørnerEn komposisjon bygd opp rundt én stor sentral medaljong, med et matchende motiv i hvert av feltets fire hjørner. Den er typisk for Keshan-tepper, der hjørnestykkene som regel har samme farge som medaljongen, og finnes også i tepper fra Hamadan, Bakhtiari, Kashmar, Heriz og Tabriz. Landsby- og nomadetepper er gjerne geometriske, mens Bakhtiari-medaljonger ofte er halvgeometriske, omkranset av geometriske motiver og fylt med blomster. eller gjennomgående mønster over hele feltet, i vinrødt eller burgunder, dyp blå, grønt og kremhvitt. Luven er av ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper. på bunn av bomull og høyere enn i de fleste byttepper; bunn av silke er sjelden, og nyere tepper i silke og ull har silke i luven. Tepper fra det nedlagte verkstedet Saber er i dag samleobjekter, mens Astan Quds RazaviTeppevirksomheten til den veldedige organisasjonen som driver Imam Reza-helligdommen i Mashhad i Iran. Den startet som en liten virksomhet som hovedsakelig vevde for helligdommen, og vokste tidlig på 1980-tallet (omtrent fire år etter den iranske revolusjonen) til en storprodusent av Mashhad-tepper, angivelig med over 6 000 kvadratmeter (omtrent 65 000 kvadratfot) i året og mer enn 500 håndverkere. Den er kjent for spesielle fargestoffer, beskrevet som naturlige plantefarger, som gir dype røde og blå toner. Tepper med dens signatur var ofte bestemt for helligdommer eller bestilt som gaver. fortsatt er et kjent navn.
Tepper fra det østlige Iran som enkelte forhandlere selger under navnet Moud Mashad og fører opp sammen med Mashhad-tepper. De har som regel et herati-mønsterEt klassisk persisk mønster bygd opp av en rombe som gjentas over hele feltet, med en liten blomst eller blader inni hver rombe og buede blader langs sidene; bladene tolkes som stiliserte fisker som sies å kretse rundt en lotus. Navnet kommer fra Herat, byen i Afghanistan der mønsteret skal ha sin opprinnelse; det kalles også fiskemønsteret, og mahi betyr «fisk» på persisk. Det er en av de tre store mønsterfamiliene og veves enten som et gjennomgående mønster over hele feltet eller rundt en sentral medaljong, med romber både inni og utenfor den, og det dukker av og til opp som en smal bord. Det er vanlig i tepper fra Tabriz, Sarough, Mashhad, Moud, Bijar, Hamadan, Abadeh, Zanjan, Kerman og Kashan. i beige, blått, rustrødt og rødt og er ofte signert av den som har laget dem. Bunnen er av bomull; eldre tepper har luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom. av ren ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., mens mange nyere har luv av silke og ullEt teppe der luven kombinerer silke og ull, som regel mest ull, med silkegarn knyttet inn i utvalgte detaljer som blomstermotiver for å gi glans og gjøre mønsteret skarpere. Silke er finere enn ull og gir tettere knyting, omtrent 6200 til 10 850 knuter per 10 × 10 cm (rundt 400 til 700 per kvadrattomme) på en bunn av bomull og 7750 til 15 500 (rundt 500 til 1000) på en bunn av silke, selv om Nain, nesten alltid på bomull, går lavere i de grovere la-kvalitetene, der et høyere la-tall betyr færre knuter. Ullen holder luven tykk og slitesterk og prisen under ren silke, men over ull alene. Tabriz, Nain, Mashhad, Bijar, Isfahan og Qom vever alle slike tepper, vanligvis med luven klippet kort så detaljene kommer fram..