Flatvevd dekorativt teppe som opprinnelig ble laget i Frankrike, preget av blomstermotiver, medaljonger og arkitektoniske elementer i pastellfarger. Tradisjonelle Aubusson-tepper var håndvevde gobeliner laget for den franske adelen.
Teppemønstre og teksturer inspirert av naturen, laget for å bringe elementer fra naturen inn i rommene vi bor og arbeider i. Del av den bredere bevegelsen innen biofil design, som vil styrke forbindelsen mellom menneskene som bruker rommene, og naturen rundt dem.
«Skjørtet»: et ekstra mønsterbånd i den ene eller begge endene av et turkmensk teppeNomadetepper vevd av turkmenske (turkoman) nomader. Forfedrene deres kom fra områdene i Afghanistan og Usbekistan og slo seg senere ned i den turkmenske delen av Iran. Rader av åttekantede guler («blomster») dekker et felt i dyp rødt, rødbrunt eller av og til kremhvitt, med detaljer i svart, blått, grønt eller beige. Det finnes også bønnemønstre. Grunnvev og luv er som regel av ull, som sies å komme fra den myke underullen til karakulsauen, men av og til brukes grunnvev av bomull. I eldre stykker hadde hver stamme sitt eget gul-mønster, mens nyere tepper blander dem fritt. Turkmenske mønstre var forbilde for Bokhara- og Khal Mohammadi-tepper. Blant persiske mønstre er de nærmest beluch-teppene, og de er eldre enn dem. Luven er lav til middels høy og passer derfor godt der en dør slår opp over teppet., utenfor hovedborden, ofte vevd med en bevisst annen teknikk eller et annet mønster enn resten av stykket. Elemer hadde praktiske funksjoner på teltvesker og dyreseletøy, og for samlere er de et fingeravtrykk – stilen på en elem hjelper med å knytte et stykke til en bestemt stamme, som tekke, salor eller yomutTurkmenske tepper fra yomut-stammen, regnet blant de fineste turkmenske arbeidene. Som de fleste turkmenske tepper er yomut-tepper tradisjonelt knyttet med ull på ull; i handelen beskrives også finere stykker med renning og innslag av silke under ullflosset, og i disse gjør silken det mulig med høyere knutetetthet og en mer detaljert tegning enn det som er vanlig for typen. Bunnfargene går mot rødt, brunt og beige, og teppene er som regel usignerte..
Den spiralformede, løvrike rankeslyngen, også kalt arabeskFlytende ornament av sammenslyngede, snirklende ranker, slyngtråder og blader som krøller seg i rytmiske spiraler, ofte tegnet i speilvendt symmetri. I tepper finnes det i bunnfeltene og bordene på bytepper som Kashan og Tabriz, side om side med blomsterkvaster, palmetter og vaser, og i Shah Abbasi-mønstre virvler det sammen med rankene rundt den sentrale medaljongen., som binder sammen hovedelementene i et teppes bunnfelt eller bord. I Nain-veving brukes navnet også om et sjeldnere mønster der flere stjerneformede medaljonger er spredt over feltet som et stjernebilde.
Et stilisert blomstermotiv som i den persiske tepptradisjonen regnes som en hellig blomst og forbindes med langt liv. Midtmedaljongen i et teppe med blomstermedaljongEt blomstrete teppe bygd opp rundt én sentral medaljong, enten én stor blomst eller en klynge små blomster samlet i én form. Medaljongen gjentas ofte av mindre medaljonger over, under og ved siden av. Ifølge tradisjonen står medaljongen for den hellige lotusen. Fordi den tar plass i midtfeltet, er blomstene og grenene mindre og tynnere enn i tepper med heldekkende blomstermønster. Mønsteret er typisk for Tabriz, Kerman, Sarough og Kashan, og det markerte midtpunktet gjør teppet til et naturlig blikkfang i rommet. leses som en lotus, tegnet enten som én stor blomst eller som flere små. Lotusen er også et hovedelement i Shah AbbasiEn klassisk persisk blomsterstil oppkalt etter den safavidiske herskeren Shah Abbas og knyttet til teppene fra hans regjeringstid for rundt 400 år siden. De viktigste kjennetegnene er stiliserte, fjærlignende palmettblader og lotusblomster – lotusen er et eldgammelt symbol på langt liv – ordnet i streng symmetri med rankeornamentikk rundt en midtmedaljong, ofte en roset. De tidlige eksemplarene foretrakk dype røde og blå toner, mens senere tepper i denne stilen ofte går over til dempede, nøytrale toner. Mønsteret finnes i tepper fra Kashan, Nain og Tabriz.-mønsteret, og i Herati-mønsteret sies de fiskeformede bladene å kretse rundt en lotus. Lotusblomster hører til motivene som tilskrives mongoltiden, da mønstre fra kinesisk kunst fant veien inn i persiske tepper.