Flytende ornament av sammenslyngede, snirklende ranker, slyngtråder og blader som krøller seg i rytmiske spiraler, ofte tegnet i speilvendt symmetri. I tepper finnes det i bunnfeltene og bordene på bytepper som Kashan og Tabriz, side om side med blomsterkvaster, palmetter og vaser, og i Shah AbbasiEn klassisk persisk blomsterstil oppkalt etter den safavidiske herskeren Shah Abbas og knyttet til teppene fra hans regjeringstid for rundt 400 år siden. De viktigste kjennetegnene er stiliserte, fjærlignende palmettblader og lotusblomster – lotusen er et eldgammelt symbol på langt liv – ordnet i streng symmetri med rankeornamentikk rundt en midtmedaljong, ofte en roset. De tidlige eksemplarene foretrakk dype røde og blå toner, mens senere tepper i denne stilen ofte går over til dempede, nøytrale toner. Mønsteret finnes i tepper fra Kashan, Nain og Tabriz.-mønstre virvler det sammen med rankene rundt den sentrale medaljongen.
Den spiralformede, løvrike rankeslyngen, også kalt arabeskFlytende ornament av sammenslyngede, snirklende ranker, slyngtråder og blader som krøller seg i rytmiske spiraler, ofte tegnet i speilvendt symmetri. I tepper finnes det i bunnfeltene og bordene på bytepper som Kashan og Tabriz, side om side med blomsterkvaster, palmetter og vaser, og i Shah Abbasi-mønstre virvler det sammen med rankene rundt den sentrale medaljongen., som binder sammen hovedelementene i et teppes bunnfelt eller bord. I Nain-veving brukes navnet også om et sjeldnere mønster der flere stjerneformede medaljonger er spredt over feltet som et stjernebilde.
En type anatolisk teppeHåndlagde tepper fra Anatolia (dagens Tyrkia), kjent for sine karakteristiske geometriske mønstre, sterke farger og kulturelle symbolikk. Teppene har ofte stiliserte motiver som står for fruktbarhet, beskyttelse og lykke, med teknikker som går tusenvis av år tilbake, og de knyttes som regel med den symmetriske (tyrkiske) knuten. Anatoliske mønstre har også vandret: Kurdiske stammer med anatoliske røtter tok dem med seg til Iran, der de fortsatt gjenklinger i Quchan-tepper, og klassiske tyrkiske Oushak-mønstre ble sammen med persiske forbilder for de overveiende blomstrete teppene fra pakistanske verksteder. med en blondeaktig arabeskFlytende ornament av sammenslyngede, snirklende ranker, slyngtråder og blader som krøller seg i rytmiske spiraler, ofte tegnet i speilvendt symmetri. I tepper finnes det i bunnfeltene og bordene på bytepper som Kashan og Tabriz, side om side med blomsterkvaster, palmetter og vaser, og i Shah Abbasi-mønstre virvler det sammen med rankene rundt den sentrale medaljongen. av gule, slyngede linjer på rød bunn, oppkalt etter den venezianske maleren Lorenzo Lotto, som gjenga slike tepper i maleriene sine. Mønsteret hører til senrenessansen, så den som kjenner det igjen, får en grov alder for et teppe, men det finnes moderne reproduksjoner av gamle mønstre, og mønsteret alene beviser ikke at et teppe er antikt.
Et verksted i Kashan knyttet til mestervevaren Hadji Mollah Mohammad Hassan Mohtasham, hvis tepper fra slutten av 1800-tallet regnes for å ha vekket den klassiske Kashan-vevingen til live igjen. Teppene er kjent for en raffinert og tett utført tegning i Kashan-stil, med blomster- og urtebuketter, palmetter og arabesker, blant annet komposisjonen med medaljong og hjørnerEn komposisjon bygd opp rundt én stor sentral medaljong, med et matchende motiv i hvert av feltets fire hjørner. Den er typisk for Keshan-tepper, der hjørnestykkene som regel har samme farge som medaljongen, og finnes også i tepper fra Hamadan, Bakhtiari, Kashmar, Heriz og Tabriz. Landsby- og nomadetepper er gjerne geometriske, mens Bakhtiari-medaljonger ofte er halvgeometriske, omkranset av geometriske motiver og fylt med blomster. på elfenbensfarget eller rød bunn. Navnet knyttes til tepper fra slutten av 1800-tallet og inn i første halvdel av 1900-tallet, og det regnes som et kjennetegn på toppkvalitet blant Kashan-tepper.
Et stilisert blomstermotiv formet som en vifte eller et palmeblad, der kronbladene eller bladene sprer seg ut fra én felles base. Det gjentas i bunnfeltet og bordene på bytepper som Keshan og Tabriz, vanligvis sammen med arabeskranker, rosetter og blomsterbuketter. I SultanabadAntikke persiske tepper fra Sultanabad, det tidligere navnet på Arak-regionen i Iran: et nyere vevesenter som blomstret under qajarene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og leverte til europeiske og amerikanske kjøpere. Den typiske komposisjonen er et heldekkende felt av overdimensjonerte palmetter, lotusblomster, blomsterkvaster og kantete ranker, som minner om Shah Abbasi-mønsteret i en rustikk landsbystil snarere enn i byteppenes presise, buede tegning. Indigo eller midnattsblått med rust- eller teglrødt, gull og olivengrønt er en klassisk palett. Ettersom Sultanabad ikke lenger finnes under det navnet, er antikke eksemplarer sjeldne og oppnår høyere priser.-tepper er palmettene tegnet i overstørrelse og plassert mellom kantete rankeslynger i et heldekkende mønster.