Små gulvtepper laget for islamsk bønn, hvert med en mihrabEn bue- eller dørformet nisje vevd i den ene enden av feltet på et bønneteppe, som gjenspeiler nisjen i en moské som viser retningen mot Mekka. Den er teppets midtpunkt og minner den som ber, om at de står i et hellig rom. Tegningen spenner fra en enkel kontur av en døråpning til en arkitektonisk gjengivelse med søyler og fine detaljer. (også skrevet «mehrab»), en buet portal som symboliserer nisjen i en moské og minner den som ber, om at man står på et hellig sted; buen viser også retningen mot Mekka. Mønsteret er enveisrettet, ment å ses fra den ene enden, og buen kan være en enkel kontur eller en forseggjort arkitektonisk ramme med søyler. Bønnetepper er ofte ikke større enn ca. 90 × 150 cm (3 × 5 fot), sies å gå tilbake til de aller tidligste stadiene av teppeknytting i muslimske land, og veves blant annet av turkmenske og baluchiske vevere og av vevere i QomPersiske tepper fra byen Qom (Ghom), et forholdsvis ungt vevesenter. Teppene herfra er kjent for den høyeste knutetettheten av alle persiske typer. Omtrent ni av ti er av ren silke på grunnvev av silke, med rundt 93 til 155 knuter per cm² (600 til 1 000 knuter per kvadrattomme, KPSI). Resten har luv av korkull eller av silke og ull, med rundt 47 til 108 knuter per cm² (300 til 700 KPSI). Mønstrene er blomstermedaljonger, jaktscener og billedmotiver, mest i myke pastelltoner, elfenben, gull og grønt (et pistasjgrønt felt er ettertraktet) på lys eller mørk bunn. Nyere tepper har som regel verkstedets signatur, mens eldre ofte mangler den. Vannet der sies å gjøre silken mykere og klarere, og silketepper fra hele Iran sendes derfor dit for å vaskes., Isfahan og MalayerLandsbytepper fra byen Malayer og nabolandsbyene mellom Arak og Hamadan, som regel datert til rundt 1800-tallet og vevd langs en gammel handelsrute som førte inn mønstre utenfra. Bunn av bomull, luv av ull og den symmetriske tyrkiske knuten gir en finere knytting enn i de fleste landsbytepper, og luven er klippet nokså lavt for å få fram detaljene. Rombeformede eller sekskantede medaljonger, små hvite prikker i borden som omkranser medaljongen, og en tauaktig løkkeeffekt i teppets egen bord er typiske kjennetegn. Den sørøstlige, Sarough-lignende stilen har dobbelt innslag og er tykkere, med blomstermedaljonger eller livets tre-mønstre; den nordvestlige, Hamadan-lignende stilen har enkelt innslag, er geometrisk og har lysere farger. Små tepper og gangtepper dominerer, for det meste på marineblå, dyp rød eller kremhvit bunn.. Ethvert lite teppe kan brukes til bønn, men et ekte bønneteppe har buen som sitt blikkfang.
En bue- eller dørformet nisje vevd i den ene enden av feltet på et bønneteppeSmå gulvtepper laget for islamsk bønn, hvert med en mihrab (også skrevet «mehrab»), en buet portal som symboliserer nisjen i en moské og minner den som ber, om at man står på et hellig sted; buen viser også retningen mot Mekka. Mønsteret er enveisrettet, ment å ses fra den ene enden, og buen kan være en enkel kontur eller en forseggjort arkitektonisk ramme med søyler. Bønnetepper er ofte ikke større enn ca. 90 × 150 cm (3 × 5 fot), sies å gå tilbake til de aller tidligste stadiene av teppeknytting i muslimske land, og veves blant annet av turkmenske og baluchiske vevere og av vevere i Qom, Isfahan og Malayer. Ethvert lite teppe kan brukes til bønn, men et ekte bønneteppe har buen som sitt blikkfang., som gjenspeiler nisjen i en moské som viser retningen mot Mekka. Den er teppets midtpunkt og minner den som ber, om at de står i et hellig rom. Tegningen spenner fra en enkel kontur av en døråpning til en arkitektonisk gjengivelse med søyler og fine detaljer.