Et mønster med blomsterfylte vaser spredt over teppet, ofte med én stor vase i midten omgitt av mindre vaser rundt medaljongen, og med oppsettet gjentatt over hele bunnen. I persisk tradisjon står den blomstrende vasen for vekst og muligheter, og den leses også som et symbol på overflod og paradis. Mønsteret er typisk for KashmarTepper fra Kashmar, en by nordøst i Iran nær Mashhad, der veverne bringer de ferdige stykkene til markedet i Mashhad. De er mindre kjent enn tepper fra Tabriz, Mashhad eller Kashan og blir ofte undervurdert i forhold til kvaliteten: god ull, ofte høy knutetetthet og plantefarger til en moderat pris. Fargene er dempede jordtoner: brunlig krem, lys- og mørkeblått, oransje, brunt og en særegen rosa. Typiske mønstre er en medaljong med hjørnefelt og bord, noen ganger med vaser i stedet for blomster, og hagemønstre i felter som hver viser en scene, for eksempel en innsjø med trær, et livets tre eller hjort i en skog. Luven er tynn til middels. Må ikke forveksles med Kashmir.-tepper og finnes også i BakhtiariFargerike tepper fra bakhtiari-folket, en stamme i Zagrosfjellene som var nomadisk til store deler av den slo seg ned sørvest for Isfahan på 1800-tallet, og hvis veving i dag er spredt over mer enn 200 landsbyer; mindre stykker er gjerne stammearbeid, mens større stykker kommer fra landsbyene i regionen. Grunnveven er vanligvis bomull under en luv av ull fra stammens egne sauer, selv om noen små stammestykker er helt i ull, og hver rad bankes så hardt ned at luven blir tett og slitesterk. De karakteristiske komposisjonene er hagefeltmønsteret (Khesti, også skrevet Kheshti), et rutenett av innrammede kvadrater som hvert viser en hagescene ment som et blikk inn i paradiset, og medaljong- og hjørnemønsteret med en halvgeometrisk midtmedaljong. Dyp rød og mørk marineblå er de vanlige bunnfargene i feltet.-, Tabriz-, SaroughPopulære og slitesterke persiske bytepper fra Sarouk, en by sentralt i Iran omtrent 50 km nord for Arak. De ble kjent fra 1800-tallet og ble eksportert til Europa og Amerika. På en grunnvev av bomull sitter en middels til tykk luv av ull, iblant med innslag av silke, som regel knyttet med den persiske knuten (enkelte eldre stykker har den tyrkiske) og med middels til høy tetthet på opptil rundt 50 knuter per cm² (omtrent 320 per kvadrattomme). Mønstrene er florale, med medaljong eller heldekkende (allover), med enkelte herati-, boteh- og billedmønstre, på bunner i beige, elfenben, krem, marineblått eller rødt – et rødt som drar mot oransje eller rust – vanligvis med en smal sekundærbord. «Amerikanske Sarough», vevd hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, tilpasset mønstre og farger til amerikansk smak, og mange ble omfarget til den rosarøde fargen som var populær der.-, QumPersiske tepper fra byen Qom (Ghom), et forholdsvis ungt vevesenter. Teppene herfra er kjent for den høyeste knutetettheten av alle persiske typer. Omtrent ni av ti er av ren silke på grunnvev av silke, med rundt 93 til 155 knuter per cm² (600 til 1 000 knuter per kvadrattomme, KPSI). Resten har luv av korkull eller av silke og ull, med rundt 47 til 108 knuter per cm² (300 til 700 KPSI). Mønstrene er blomstermedaljonger, jaktscener og billedmotiver, mest i myke pastelltoner, elfenben, gull og grønt (et pistasjgrønt felt er ettertraktet) på lys eller mørk bunn. Nyere tepper har som regel verkstedets signatur, mens eldre ofte mangler den. Vannet der sies å gjøre silken mykere og klarere, og silketepper fra hele Iran sendes derfor dit for å vaskes.- og Keshan-tepper; i Kashmar- og Keshan-tepper kan vaser også dukke opp i bården.