Et usedvanlig stort teppe vevd for et stort, formelt rom. Slike tepper finnes i spesialstørrelser utenfor de vanlige standardmålene, omtrent fra 3,7 × 5,5 m (12 × 18 fot) og oppover. De lages ofte på bestilling, av verksteder som har svært store vevstoler og god kapasitet, slik man finner i SaroughPopulære og slitesterke persiske bytepper fra Sarouk, en by sentralt i Iran omtrent 50 km nord for Arak. De ble kjent fra 1800-tallet og ble eksportert til Europa og Amerika. På en grunnvev av bomull sitter en middels til tykk luv av ull, iblant med innslag av silke, som regel knyttet med den persiske knuten (enkelte eldre stykker har den tyrkiske) og med middels til høy tetthet på opptil rundt 50 knuter per cm² (omtrent 320 per kvadrattomme). Mønstrene er florale, med medaljong eller heldekkende (allover), med enkelte herati-, boteh- og billedmønstre, på bunner i beige, elfenben, krem, marineblått eller rødt – et rødt som drar mot oransje eller rust – vanligvis med en smal sekundærbord. «Amerikanske Sarough», vevd hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, tilpasset mønstre og farger til amerikansk smak, og mange ble omfarget til den rosarøde fargen som var populær der.-vevingen. Et Keshan-teppeFine persiske tepper fra byen Kashan i det sentrale Iran, et vevesenter siden safavidtiden på 1600-tallet, da herskerne feriet der og møblerte villaene sine med lokale tepper. Luven er som regel helt av ull, ofte importert Manchester-ull, av middels høyde på bunnvev av bomull; stykker i silke og ull er for det meste eldre. Mønstrene er formelle og varierer lite: en sentral medaljong, en medaljong med tilhørende hjørnestykker eller heldekkende blomstermønstre, samt et sjeldent mønster kalt Darbari, som visstnok har liten eller ingen bord. Tepper på rundt 1,5 × 2,1 m (5 × 7 fot) og mindre viser større variasjon, med for eksempel livets tre, vaser og fugler. Klassiske farger er dyp rød, marineblå og krem; gule eller grønne bunnfelt er sjeldne, og nyere tepper har mykere pastelltoner. på 4,0 × 6,1 m (13 × 20 fot) med medaljongEt stort motiv midt i teppets bunnfelt som resten av mønsteret er bygget opp rundt; den store midtmedaljongen sies å ha blitt innført i safavidetiden (1500- og 1600-tallet). Blomstermedaljonger, typiske for byttepper som Tabriz, Kashan og Sarough, leses ofte som en lotusblomst, og motivet har også blitt tolket som et speilbilde av kuppelen inne i en moské; geometriske medaljonger, ofte sekskantede eller rombeformede, kjennetegner landsby- og nomadetepper som Heriz og Zanjan. En medaljong kan stå alene, ha fire hjørnestykker, flankeres av mindre medaljonger over og under, eller gjentas nedover et gangteppe. Tepper uten midtmotiv kalles allover. I et godt laget teppe sitter medaljongen i midten, og hjørnene speiler hverandre så nøyaktig som håndarbeid tillater. og hjørnefeltOrnamentet i hvert av feltets fire hjørner rundt en sentral medaljong, som oftest gjentar medaljongens motiver eller farge; i Tabriz-tepper lages hjørnene ofte ved å dele medaljongmønsteret i fire og bruke én del i hvert hjørne. Hjørnefeltene fullfører en komposisjon med medaljong og hjørner, og i et godt laget teppe er hjørnestykkene like og symmetrisk plassert. viser hvor stort et slikt teppe kan være. Forhandlerne setter grensen ulikt, så tallet er omtrentlig.