Én enkelt sats med fargestoff, sammen med garnet som er farget i den, og som alt får samme nyanse. Naturfarger lages i små, håndverksmessige satser, og når én er brukt opp, kan den nye ikke matches nøyaktig, så garn fra ulike partier avviker litt i tone. I et ferdig teppe viser forskjellen seg som fargeskiftningene kjent som abrashSubtile fargeskiftninger i et håndlaget teppe, ofte synlige som vannrette bånd tvers over feltet. De oppstår fordi fargebad etter hverandre aldri blir helt like, fordi ulik mengde fett og olje i ulla gjør at fargene endrer seg ujevnt med årene, og – i kremfargede partier knyttet av ufarget ull – fordi fiberen skifter tone når den eldes. Abrash blir ofte tydeligere med alderen, og i et eldre teppe regnes det derfor som et tegn på naturfarger og håndarbeid snarere enn som en feil, mens et nyere teppe fortsatt kontrolleres for jevn farge. Maskinlagde og enkelte nye håndknyttede tepper etterligner det med vilje., som tolkes som et tegn på håndfarging, mens en helt flat og ensartet farge tyder på syntetiske fargestoffer og maskinproduksjon.
Generert illustrasjon: seksjonsfarget garn, ett eksempel på garnfarging.
Ulike teknikker for å farge teppegarn: karfarging (nedsenking i fargebadÉn enkelt sats med fargestoff, sammen med garnet som er farget i den, og som alt får samme nyanse. Naturfarger lages i små, håndverksmessige satser, og når én er brukt opp, kan den nye ikke matches nøyaktig, så garn fra ulike partier avviker litt i tone. I et ferdig teppe viser forskjellen seg som fargeskiftningene kjent som abrash, som tolkes som et tegn på håndfarging, mens en helt flat og ensartet farge tyder på syntetiske fargestoffer og maskinproduksjon.), kontinuerlig farging (påføring etter tuftingen), space dyeing (flere farger på ett og samme garn) og spinnfarging (fargen tilsettes den flytende polymeren før ekstruderingen). Hver metode har sine fordeler når det gjelder fargeekthet, mønstermuligheter og miljøpåvirkning. I håndknyttede tepper farges ullen som ferdigspunnet garn før knytingen, enten med naturlige fargestoffer fra planter, røtter og blomster, som gjerne mykner med årene, eller med syntetiske fargestoffer; forskjeller mellom fargepartier er en av de viktigste kildene til abrashSubtile fargeskiftninger i et håndlaget teppe, ofte synlige som vannrette bånd tvers over feltet. De oppstår fordi fargebad etter hverandre aldri blir helt like, fordi ulik mengde fett og olje i ulla gjør at fargene endrer seg ujevnt med årene, og – i kremfargede partier knyttet av ufarget ull – fordi fiberen skifter tone når den eldes. Abrash blir ofte tydeligere med alderen, og i et eldre teppe regnes det derfor som et tegn på naturfarger og håndarbeid snarere enn som en feil, mens et nyere teppe fortsatt kontrolleres for jevn farge. Maskinlagde og enkelte nye håndknyttede tepper etterligner det med vilje..
Fargestoffer som fremstilles kjemisk i stedet for å utvinnes av planter eller dyr. De dominerer i maskinlagde og håndtuftede tepper, der de gir en flat, jevn farge, og brukes iblant til noen få nyanser i håndknyttede tepper som ellers er farget med naturlige fargestoffer. Under en fuktig klut smitter de lettere av enn naturlige fargestoffer, og de falmer eller eldes mindre vakkert. Eksperter tolker en luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom. som er lysere i tuppene enn ved roten, som syntetisk fargestoff bleket av lys, og det peker mot et teppe laget på slutten av 1800-tallet eller senere. Veverne velger mellom de to ut fra hvilke farger de ønsker.
Det grønne ytterskallet på valnøtten, et tradisjonelt plantefargestoff for brun ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper.. Teppefargere koker det for å få nyanser fra dyp brun til umbra. Det hører til den samme plantepaletten som krapprotRoten av krapplanten (Rubia tinctorum), et naturlig rødt fargestoff og kilden til terrakottatonene i persiske og orientalske tepper. Sammen med indigo og valnøttskall er den blant plantefargene som brukes til å farge ullen, og den binder seg til ullens naturlige lanolin. Små nyanseforskjeller innenfor ett fargefelt, kjent som abrash, er normalt i tepper som er farget på denne måten. (terrakottarødt), indigo (blått) og granatepleskallDet ytre skallet på granateplet. Det er et plantefargestoff som gir de gule tonene i naturfargede tepper, på samme måte som krapprot gir rødt, indigo gir blått og valnøttskall gir brunt. (gult). Det er plantefarger av denne typen som skiller tradisjonelt fargede tepper fra tepper farget med syntetiske fargestoffer.