Verkstedet i Isfahan som ble grunnlagt i 1940 av Haj Agha Reza Seirafian, en bankmann som lenge hadde handlet med og produsert tepper. Familien hans har ført det videre gjennom flere generasjoner. Det regnes bredt som det mest kjente navnet blant fine Isfahan-tepper, som er tettknyttet i fin ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper., iblant med silke, med blomster- og medaljongmønstre. Som i andre eliteverksteder i byene veves mesterens navn inn i borden eller i en liten kartusjEn liten innrammet rute som veves inn i et teppe for å bære navnet på mesterveveren eller verkstedet, ofte sammen med byen. Det er en av de to vanlige måtene persiske byverksteder signerer et teppe på; den andre er å veve navnet direkte inn i bordstripene.. Det knytter teppet til verkstedets strenge standarder og gjør signerte stykker ettertraktet blant samlere.