Verdens eldste kjente luvteppe, vevd rundt 400-tallet f.Kr. og funnet i 1949 i den frosne graven til en skytisk stormann i Altaifjellene i Sibir. Gravrøvere lot gravhaugen stå åpen, slik at kulde og fuktighet frøs kammeret og forseglet teppet i is i rundt 2500 år. De symmetriske knutene, omtrent 36 per kvadratcentimeter (rundt 230 per kvadrattomme), viser at teppeknytting allerede var en moden kunst i antikken. Det beskrives ofte som det eldste persiske teppet og som et tidlig vitnesbyrd om nomadevevingen, et håndverk som begynte som vern mot kulde og fukt. Teppet er utstilt i Eremitasjen i St. Petersburg.