Et teppe vevd som et bilde, med landskap, scener fra historien eller mytologien, bibelske eller andre fortellinger og menneskeskikkelser i stedet for et gjentatt ornament, i komposisjon sammenlignbart med tradisjonell kunst. Mestervevere i byenes verksteder lager dem, først og fremst i Tabriz, som er kjent for et stort utvalg av billedmotiver, men også i Keshan, Isfahan og SaroughPopulære og slitesterke persiske bytepper fra Sarouk, en by sentralt i Iran omtrent 50 km nord for Arak. De ble kjent fra 1800-tallet og ble eksportert til Europa og Amerika. På en grunnvev av bomull sitter en middels til tykk luv av ull, iblant med innslag av silke, som regel knyttet med den persiske knuten (enkelte eldre stykker har den tyrkiske) og med middels til høy tetthet på opptil rundt 50 knuter per cm² (omtrent 320 per kvadrattomme). Mønstrene er florale, med medaljong eller heldekkende (allover), med enkelte herati-, boteh- og billedmønstre, på bunner i beige, elfenben, krem, marineblått eller rødt – et rødt som drar mot oransje eller rust – vanligvis med en smal sekundærbord. «Amerikanske Sarough», vevd hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, tilpasset mønstre og farger til amerikansk smak, og mange ble omfarget til den rosarøde fargen som var populær der.. Ansikter og blomsterpartier veves ofte med høyere knutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke. enn resten av teppet, så knutetallet bør helst beregnes som et gjennomsnitt av to eller tre områder.
Et persisk teppe laget i en by, ofte i et verksted – én av de tre familiene (by-, landsby- og nomadetepperTepper vevd av nomadestammer i Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Afrika, som flytter med flokkene sine gjennom vår, sommer og høst og slår seg ned om vinteren for å veve. På kompakte, flyttbare vevstoler lager de som regel små tepper (for eksempel 1,2 × 1,8 eller 1,5 × 2,1 m, omtrent 4 × 6 eller 5 × 7 fot), noen ganger gangtepper, av ull fra egne flokker – ofte både til bunnen og luven – tradisjonelt farget med lokale planter. De kraftige, for det meste geometriske mønstrene går i arv gjennom generasjoner uten skrevne forelegg og minner iblant om bytepper. I motsetning til by- og verkstedtepper har de ofte asymmetrier, fargevariasjoner og mønstre som ikke går pent opp i hjørnene.) som persiske tepper vanligvis deles inn i. Veverne følger som regel en tegnet plan fra en designer, under ledelse av erfarne vevere eller mestervevere, og et verksted kan kjøpe ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper. i store partier og farge alt på én gang, så kravene er strengere enn i landsby- og nomadevevingen, som bygger på hukommelsen. Bytepper når gjerne de høyeste knutetetthetene og det bredeste utvalget av størrelser, farger og design, oftest blomstermønstre (Tabriz, Kashan, Isfahan, Kerman, Nain, Mashhad, SaroughPopulære og slitesterke persiske bytepper fra Sarouk, en by sentralt i Iran omtrent 50 km nord for Arak. De ble kjent fra 1800-tallet og ble eksportert til Europa og Amerika. På en grunnvev av bomull sitter en middels til tykk luv av ull, iblant med innslag av silke, som regel knyttet med den persiske knuten (enkelte eldre stykker har den tyrkiske) og med middels til høy tetthet på opptil rundt 50 knuter per cm² (omtrent 320 per kvadrattomme). Mønstrene er florale, med medaljong eller heldekkende (allover), med enkelte herati-, boteh- og billedmønstre, på bunner i beige, elfenben, krem, marineblått eller rødt – et rødt som drar mot oransje eller rust – vanligvis med en smal sekundærbord. «Amerikanske Sarough», vevd hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, tilpasset mønstre og farger til amerikansk smak, og mange ble omfarget til den rosarøde fargen som var populær der.). Opprinnelse i et verksted tyder som regel på høyere kvalitet, men ikke alle verkstedtepper er signert.
En av tre mesterveverne i Tabriz, sammen med Kurban Dai og Sheikh Safi, som får æren for at Tabriz-tepper kunne eksporteres til Vesten. Veving i byen går tilbake til 1500-tallet, men eksporthandelen kom ikke i gang før på 1900-tallet.
En liten innrammet rute som veves inn i et teppe for å bære navnet på mesterveveren eller verkstedet, ofte sammen med byen. Det er en av de to vanlige måtene persiske byverksteder signerer et teppe på; den andre er å veve navnet direkte inn i bordstripene.
En erfaren vever som har tilsyn med de andre veverne i et verksted og holder verkstedets standard for design og veving høy. Mestervevere grunnlegger ofte et verksted og gir det navnet sitt, slik som AlabafEt berømt verksted i Tabriz, grunnlagt tidlig på 1900-tallet av Hassan Alabaf og drevet gjennom tre generasjoner av familien: fra Hassan til sønnen Abbas, som overtok da faren døde, og videre til en tredje generasjon som fører det videre. Verkstedet skal ha hatt over 300 vevstoler og tusen eller flere vevere. Teppene i tradisjonelle Tabriz-mønstre regnes blant de fineste som lages i Iran og sammenlignes ofte med Rolls-Royce blant persiske tepper, og tepper med verkstedets signatur er ettertraktet blant samlere og oppnår høyere priser. og HabibianNain-verkstedet grunnlagt av Fatollah Habibian, som skal ha begynt å veve i 1903 under sin far og, etter at familiens eldre stilarter mistet markedet sitt og lageret ble solgt ut, startet sitt eget verksted sammen med broren. Han regnes som skaperen av det moderne Nain-teppet, og navnet har blitt synonymt med Nain-tepper: persisk knyttet, tett vevd, med intrikate mønstre, detaljer i silke og et moderne uttrykk. Habibian er en av få kjente signaturer på Nain-tepper, som for det meste er usignerte, og grunnleggerens barnebarn fører verkstedet videre., og i de fremste byverkstedene blir navnet deres ofte vevd inn i teppene som signatur. De mest krevende arbeidene, som billedtepper, blir overlatt til dem, og den afghanske mesteren Khal MohammadiTepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av Bokhara-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ull fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere., som også var en dyktig farger, har gitt navn til en egen teppetype. Tepper som er vevd under slikt tilsyn, holder som regel høyere kvalitet enn tepper som ikke kommer fra et verksted, men ikke i alle tilfeller. Tittelen brukes også mer løst om enhver svært dyktig vever.