Et billedmotiv på tepper hentet fra den klassiske persiske kjærlighetshistorien om to unge mennesker som familiene deres forbyr å gifte seg. Mannen, kjent som Majnun («den gale»), mister forstanden av lengsel og streifer rundt i ørkenen mens han dikter poesi og sanger; kvinnen, Layla, blir giftet bort til en rik adelsmann for å verne familiens ære og dør av sorg, og han gråter seg i hjel på graven hennes. Den mest kjente persiske versjonen er Nizamis versroman (1188), og historien finnes på billedtepper, for eksempel fra Tabriz.