Båndet i hver kortende av et knyttet teppe, mellom den siste luvraden og frynsene, vevd bare med innslag. Veveren fører der ekstra innslag gjennom renningen flere ganger, uten knuter, for å feste luven og gi endene en tettere og sterkere avslutning. Det er en avslutningsdetalj på et luvteppe, ikke et kelimteppe i seg selv; frynser som skal skjules, kan brettes bakover og knyttes fast mot båndet på baksiden. I BijarTepper fra byen Bijar i provinsen Kurdistan i nordvestlige Iran og landsbyene rundt; navnet dekker både fine og grove stykker med dobbelt innslag, vevd av kurdiske stammer og, i verkstedene, av afshar-vevere. De kalles Irans «jerntepper» og er blant de tyngste teppene i forhold til størrelsen: dobbelt innslag, symmetriske (tyrkiske) knuter og rader som bankes hardt ned, ofte mens ullen holdes våt, gir en tykk og tett luv. Mønstrene spenner fra blomstrede mønstre, herati- og medaljongmønstre til geometriske, med forbilder i Isfahan og Kashan og i russiske, kaukasiske og europeiske kilder (blant dem en rosebukett i fransk stil), i edelsteinsfarger som rust, rødt, beige og marineblått. Bijar-tepper er ofte små tepper eller gangtepper, store størrelser er sjeldne, og de flatvevde endene og frynsene er som regel flettet.-tepper er frynsene i denne enden ofte flettet.
En måte å stille ut et teppe på veggen som et kunstverk; alle stilarter kan henges opp, nomadetepperTepper vevd av nomadestammer i Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Afrika, som flytter med flokkene sine gjennom vår, sommer og høst og slår seg ned om vinteren for å veve. På kompakte, flyttbare vevstoler lager de som regel små tepper (for eksempel 1,2 × 1,8 eller 1,5 × 2,1 m, omtrent 4 × 6 eller 5 × 7 fot), noen ganger gangtepper, av ull fra egne flokker – ofte både til bunnen og luven – tradisjonelt farget med lokale planter. De kraftige, for det meste geometriske mønstrene går i arv gjennom generasjoner uten skrevne forelegg og minner iblant om bytepper. I motsetning til by- og verkstedtepper har de ofte asymmetrier, fargevariasjoner og mønstre som ikke går pent opp i hjørnene. og blomstermønstrede tepper like gjerne som billedtepper. Strimler av kraftig bomullsstoff uten lim (til et bredt teppe for eksempel tre på omtrent 61 × 10 cm, eller 24 × 4 tommer; til et lite teppe én strimmel som slutter omtrent 2,5 cm, eller 1 tomme, fra hver ende) sys for hånd fast på baksiden omtrent 5 cm (2 tommer) under overkanten, klar av frynsene eller kelimavslutningen, med sting for hver 1,3–2,5 cm (1/2 til 1 tomme), og brettes til en lomme. En rundstokk av tre eller metall tres gjennom lommen og hviler på veggkroker som er kraftige nok til å bære vekten, slik at teppet ikke tar skade.