En billedlig komposisjon der feltet er fylt med dyr som jager eller flykter, som leoparder, hjorter, rever, kaniner og fugler. Enkelte eksemplarer rommer godt over hundre ulike dyr, og noen få har en ny scene i bordyren i stedet for de vanlige blomstene, for eksempel hegrer, traner eller hjorter som hviler under blomstrende trær. Mønsteret veves i tepper fra Isfahan, QomPersiske tepper fra byen Qom (Ghom), et forholdsvis ungt vevesenter. Teppene herfra er kjent for den høyeste knutetettheten av alle persiske typer. Omtrent ni av ti er av ren silke på grunnvev av silke, med rundt 93 til 155 knuter per cm² (600 til 1 000 knuter per kvadrattomme, KPSI). Resten har luv av korkull eller av silke og ull, med rundt 47 til 108 knuter per cm² (300 til 700 KPSI). Mønstrene er blomstermedaljonger, jaktscener og billedmotiver, mest i myke pastelltoner, elfenben, gull og grønt (et pistasjgrønt felt er ettertraktet) på lys eller mørk bunn. Nyere tepper har som regel verkstedets signatur, mens eldre ofte mangler den. Vannet der sies å gjøre silken mykere og klarere, og silketepper fra hele Iran sendes derfor dit for å vaskes., Kerman og Tabriz. Det persiske ordet shikargah (også shekargah) betyr «jaktmark».
Fine persiske tepper fra Kerman i Sør-Iran, en by på den gamle handelsruten mellom Iran og India og et av de historiske sentrene for teppeveving, berømt for sine mesterfargere. Mønstrene varierer mye: blomstermønstre og allover-mønstre, livets treEt mønster der ett stort og forseggjort tre vokser opp gjennom det meste av feltet, omgitt av planteornamentikk og med fugler, dyr og blomster spredt mellom grenene. Treet kan også fylle ett enkelt felt i et hagefeltteppe eller brukes som bordmønster. I persisk tradisjon står det for forbindelsen mellom jorden og omgivelsene. Det leses også som et bånd mellom himmel og jord, og det symboliserer styrke, visdom og livets kontinuitet. Mønsteret veves i tepper fra Tabriz, Kashan, Isfahan, Kerman og Malayer og i beluch-tepper., jaktmotiver, hagekomposisjoner og komposisjoner med åpent felt, fine «vårmønstre» av bitte små blomster og den særegne «vase»-teknikken. Luven er som regel av myk korkullEn fin og myk ullkvalitet fra halsen og det indre laget av ullen hos unge sauer, ofte fra første klipp. Den er fet av naturlig lanolin, føles myk og spenstig og gir fargene ekstra glans. Den brukes i luven på mange fine bytepper fra Isfahan, Kerman, Qom, Tabriz og Mashhad, og eldre antikke Sarough-tepper med kortklipt luv har den også. Skrives også kurkull. på en bunn av bomull, noen ganger av silke og ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper. eller av ren silke. Ett teppe kan ha 15 til 30 farger, mest dype røde, flere blåtoner, grønt og krem, med pastelltoner som champagne, limegrønt, rosa og gråblått i nyere stykker. Omtrent halvparten av Kerman-teppene, fra mindre verksteder, er knyttet med jufti-knuten, en snarvei som gir en glissere vev av lavere kvalitet.