Den rustrøde fargen HerizKraftfulle landsbytepper fra Heriz-området i det nordvestlige Iran, nær Tabriz, og de mest kjente av alle persiske landsbytepper. En grov og slitesterk luv av ull på en bunn av bomull, som regel med dobbelt innslag for ekstra tykkelse, og en lav til middels knutetetthet (ofte oppgitt til rundt 1 900 til 2 600 knuter per 10 × 10 cm, omtrent 120 til 170 KPSI) gjør dem svært holdbare; ullens styrke tilskrives tradisjonelt kobberholdig fjellvann. Det klassiske mønsteret er en stor, kantete medaljong med fire hjørnestykker, iblant et gjennomgående allovermønster, i en rustrød farge som tradisjonelt tilskrives kobbermineraler i elven på stedet, sammen med mørk marineblått og krem. Bakshaish og Serapi, de sistnevnte nå over hundre år gamle, er de eldre formene.-tepper er mest kjent for, som regel kombinert med mørk marineblått og krem i feltet og bordyren. Selve den røde fargen utvinnes tradisjonelt av krapprotRoten av krapplanten (Rubia tinctorum), et naturlig rødt fargestoff og kilden til terrakottatonene i persiske og orientalske tepper. Sammen med indigo og valnøttskall er den blant plantefargene som brukes til å farge ullen, og den binder seg til ullens naturlige lanolin. Små nyanseforskjeller innenfor ett fargefelt, kjent som abrash, er normalt i tepper som er farget på denne måten.. Ifølge lokal tradisjon legger veverne den fargede ullen en tid i en elv i Heriz-området som fører med seg kobbermineraler, kobberet trekker fargen mot denne rustikke tonen, og det er derfor fargen er så nært knyttet til Heriz; studier av teppefarger dokumenterer ikke denne kobbereffekten.