Et teppe vevd som et bilde, med landskap, scener fra historien eller mytologien, bibelske eller andre fortellinger og menneskeskikkelser i stedet for et gjentatt ornament, i komposisjon sammenlignbart med tradisjonell kunst. Mestervevere i byenes verksteder lager dem, først og fremst i Tabriz, som er kjent for et stort utvalg av billedmotiver, men også i Keshan, Isfahan og SaroughPopulære og slitesterke persiske bytepper fra Sarouk, en by sentralt i Iran omtrent 50 km nord for Arak. De ble kjent fra 1800-tallet og ble eksportert til Europa og Amerika. På en grunnvev av bomull sitter en middels til tykk luv av ull, iblant med innslag av silke, som regel knyttet med den persiske knuten (enkelte eldre stykker har den tyrkiske) og med middels til høy tetthet på opptil rundt 50 knuter per cm² (omtrent 320 per kvadrattomme). Mønstrene er florale, med medaljong eller heldekkende (allover), med enkelte herati-, boteh- og billedmønstre, på bunner i beige, elfenben, krem, marineblått eller rødt – et rødt som drar mot oransje eller rust – vanligvis med en smal sekundærbord. «Amerikanske Sarough», vevd hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, tilpasset mønstre og farger til amerikansk smak, og mange ble omfarget til den rosarøde fargen som var populær der.. Ansikter og blomsterpartier veves ofte med høyere knutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke. enn resten av teppet, så knutetallet bør helst beregnes som et gjennomsnitt av to eller tre områder.
Et billedmotiv på tepper hentet fra den klassiske persiske kjærlighetshistorien om to unge mennesker som familiene deres forbyr å gifte seg. Mannen, kjent som Majnun («den gale»), mister forstanden av lengsel og streifer rundt i ørkenen mens han dikter poesi og sanger; kvinnen, Layla, blir giftet bort til en rik adelsmann for å verne familiens ære og dør av sorg, og han gråter seg i hjel på graven hennes. Den mest kjente persiske versjonen er Nizamis versroman (1188), og historien finnes på billedtepper, for eksempel fra Tabriz.
En erfaren vever som har tilsyn med de andre veverne i et verksted og holder verkstedets standard for design og veving høy. Mestervevere grunnlegger ofte et verksted og gir det navnet sitt, slik som AlabafEt berømt verksted i Tabriz, grunnlagt tidlig på 1900-tallet av Hassan Alabaf og drevet gjennom tre generasjoner av familien: fra Hassan til sønnen Abbas, som overtok da faren døde, og videre til en tredje generasjon som fører det videre. Verkstedet skal ha hatt over 300 vevstoler og tusen eller flere vevere. Teppene i tradisjonelle Tabriz-mønstre regnes blant de fineste som lages i Iran og sammenlignes ofte med Rolls-Royce blant persiske tepper, og tepper med verkstedets signatur er ettertraktet blant samlere og oppnår høyere priser. og HabibianNain-verkstedet grunnlagt av Fatollah Habibian, som skal ha begynt å veve i 1903 under sin far og, etter at familiens eldre stilarter mistet markedet sitt og lageret ble solgt ut, startet sitt eget verksted sammen med broren. Han regnes som skaperen av det moderne Nain-teppet, og navnet har blitt synonymt med Nain-tepper: persisk knyttet, tett vevd, med intrikate mønstre, detaljer i silke og et moderne uttrykk. Habibian er en av få kjente signaturer på Nain-tepper, som for det meste er usignerte, og grunnleggerens barnebarn fører verkstedet videre., og i de fremste byverkstedene blir navnet deres ofte vevd inn i teppene som signatur. De mest krevende arbeidene, som billedtepper, blir overlatt til dem, og den afghanske mesteren Khal MohammadiTepper av afghansk opprinnelse og design som, uvanlig nok, er oppkalt etter en person og ikke et sted: ifølge bransjelegenden en mesterteppeknytter og farger som ble værende i Nord-Afghanistan under den sovjetiske invasjonen og begynte å lage dem der. De er kjent for dype, naturfargede røde og blå toner med aksenter i oransje, svart og rust, og for geometriske komposisjoner med fine blomsterdetaljer inspirert av Bokhara-mønstre og turkmenske mønstre; med naturfarger er en liten variasjon i fargetonen normalt. Luven er av 100 prosent ull fra fjellsau, hvis fettrike ull har en myk glans, på en bunn av bomull, og har middels høyde. Noen klassifiseres som laget i Pakistan. En finere og tettere kvalitet, ofte merket Belgique, tegner det samme mønsteret skarpere., som også var en dyktig farger, har gitt navn til en egen teppetype. Tepper som er vevd under slikt tilsyn, holder som regel høyere kvalitet enn tepper som ikke kommer fra et verksted, men ikke i alle tilfeller. Tittelen brukes også mer løst om enhver svært dyktig vever.
Tepper fra Tabriz og landsbyene rundt. Tabriz er en storby i det nordvestlige Iran og var tidligere hovedstad under safavidene, og vevingen der kan spores tilbake minst til 1500-tallet. Veverne bruker den tyrkiske knuten og små metallkroker, og det gir svært regelmessige, symmetriske mønstre. Grunnveven er som regel av bomull, i de fineste stykkene av silke, og ofte med dobbelt innslagEn konstruksjon der to innslagstråder i stedet for én føres gjennom renningen mellom hver knuterad. Det doble innslaget dekker grunnveven, så på baksiden av et fint og tett knyttet teppe ses bare knuter og innslag, uten de hvite renningsprikkene som avslører et teppe med enkelt innslag, og teppet blir tykkere, tettere og tyngre. Bijar og Heriz er typiske tepper med dobbelt innslag, slik fint knyttede persiske tepper generelt også er.. Luven er kortklippet eller middels høy. Tettheten ligger fra rundt 8 til 78 knuter per cm² (omtrent 50 til 500 per kvadrattomme), og stykker med grunnvev av silke kan komme over 93 per cm² (600 per kvadrattomme). Detaljer i silke gir liv til blomstermønstrene. Noen verksteder vever bare tepper i silke og ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper. og foretrekker pastellfarger. Tabriz har det bredeste utvalget av mønstre og farger blant alle persiske teppesteder: medaljongEt stort motiv midt i teppets bunnfelt som resten av mønsteret er bygget opp rundt; den store midtmedaljongen sies å ha blitt innført i safavidetiden (1500- og 1600-tallet). Blomstermedaljonger, typiske for byttepper som Tabriz, Kashan og Sarough, leses ofte som en lotusblomst, og motivet har også blitt tolket som et speilbilde av kuppelen inne i en moské; geometriske medaljonger, ofte sekskantede eller rombeformede, kjennetegner landsby- og nomadetepper som Heriz og Zanjan. En medaljong kan stå alene, ha fire hjørnestykker, flankeres av mindre medaljonger over og under, eller gjentas nedover et gangteppe. Tepper uten midtmotiv kalles allover. I et godt laget teppe sitter medaljongen i midten, og hjørnene speiler hverandre så nøyaktig som håndarbeid tillater.-, blomster-, herati-, jakt- og vasemønstre, og i tillegg de fleste billedteppene med portretter. Et teppe som selges som «Tabriz-stil», er ikke nødvendigvis vevd i Tabriz.
En måte å stille ut et teppe på veggen som et kunstverk; alle stilarter kan henges opp, nomadetepperTepper vevd av nomadestammer i Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Afrika, som flytter med flokkene sine gjennom vår, sommer og høst og slår seg ned om vinteren for å veve. På kompakte, flyttbare vevstoler lager de som regel små tepper (for eksempel 1,2 × 1,8 eller 1,5 × 2,1 m, omtrent 4 × 6 eller 5 × 7 fot), noen ganger gangtepper, av ull fra egne flokker – ofte både til bunnen og luven – tradisjonelt farget med lokale planter. De kraftige, for det meste geometriske mønstrene går i arv gjennom generasjoner uten skrevne forelegg og minner iblant om bytepper. I motsetning til by- og verkstedtepper har de ofte asymmetrier, fargevariasjoner og mønstre som ikke går pent opp i hjørnene. og blomstermønstrede tepper like gjerne som billedtepper. Strimler av kraftig bomullsstoff uten lim (til et bredt teppe for eksempel tre på omtrent 61 × 10 cm, eller 24 × 4 tommer; til et lite teppe én strimmel som slutter omtrent 2,5 cm, eller 1 tomme, fra hver ende) sys for hånd fast på baksiden omtrent 5 cm (2 tommer) under overkanten, klar av frynsene eller kelimavslutningen, med sting for hver 1,3–2,5 cm (1/2 til 1 tomme), og brettes til en lomme. En rundstokk av tre eller metall tres gjennom lommen og hviler på veggkroker som er kraftige nok til å bære vekten, slik at teppet ikke tar skade.