Kathmandu er hovedstaden i Nepal og den største byen i Kathmandu-dalen, i provinsen Bagmati. Navnet kommer av Kasthamandap, trepaviljongen ved Maru Tole like ved den gamle Durbar Square; Malla-kongene styrte byen under navnet Kantipur, og byens newarer kaller den fortsatt Yen. Vevingen hører hjemme i dalen, ikke i gatenettet til selve hovedstaden. Vevstoler og etterbehandlingsverksteder ligger dels i Kathmandu, i det tibetanske kvarteret rundt Boudhanath nordøst i byen, dels på andre siden av elva i Lalitpur - gamle Patan - rundt Jawalakhel, og dels østover mot Bhaktapur. Et teppe som selges under Kathmandu-navnet, kommer fra hele dette området, ikke fra én bestemt bydel.

Nepal hadde ingen knytteteppeindustri av kommersiell betydning før midten av 1900-tallet. Det som finnes i dag, ble bygd opp nærmest fra ingenting etter 1959, da tibetanske familier som hadde krysset Himalaya, ble bosatt i dalen, og et håndverkssenter med sveitsisk faglig bistand åpnet på Jawalakhel for å gi dem arbeid de allerede kunne. Håndverket var tibetansk, ikke nepalsk, og markedet lå i utlandet fra første stund: først hos besøkende i Kathmandu, siden hos importører ute i verden. I løpet av én generasjon var tepper blitt en av landets største industrielle eksportvarer, og dalen det viktigste produksjonsstedet. Dette er en ung tradisjon, og nettopp det forklarer mye av hvordan teppene ser ut.

Selve knyttemåten er det som tydeligst skiller disse teppene fra de persiske. I stedet for å knytte én knute om hvert renningspar fører veveren en sammenhengende tråd bortover hele raden og legger den i løkker rundt renningsparene og rundt en metallpinne som ligger foran dem. Når raden er ferdig, skjæres løkkene opp langs pinnen, og pinnen trekkes ut; igjen står en ferdig rad med luvOverflaten på et gulvteppe eller teppegulv, laget av opprettstående fibrer i oppskårne dotter eller løkker. I et håndknyttet teppe dannes den av de avskårne endene på tusenvis av knuter i ull eller silke som knyttes på renningen rad for rad. Under vevingen trimmes de lett, og den endelige høyden får luven ved klipping når teppet ferdigstilles. Luvtykkelsen måles fra teppets bakside til toppen av luven. Den går vanligvis fra lav, omtrent 3 til 6 mm (1/8 til 1/4 tomme), til høy, omtrent 13 til 16 mm (1/2 til 5/8 tomme). Fine, tette mønstre klippes kort for at mønsteret skal holde seg skarpt. Høyere luv tåler mye ferdsel og tunge møbler, mens lavere luv passer der det er liten klaring under dører og i fuktige rom.Slå opp i teppeordboken. Dette er den tibetanske knuten, også kalt løkkeknuten, og den gir en luv som kjennes tett, fjærende og litt lodden under foten, med mykere og mindre skarpt tegnede linjer enn en persisk knuteDen asymmetriske knuten i håndknyttede tepper, motstykket til den symmetriske tyrkiske knuten (Ghiordes). Veveren legger garnet rundt én renningstråd og fører det under nabotråden, vanligvis for hånd og uten krok. På teppets bakside ser knutene forskjøvne eller diagonale ut i stedet for å danne ryddige ruter, og luven kjennes mykere. Knuten gir rom for finere detaljer og høyere knutetetthet. En tommelfingerregel i Iran knytter den til teppene fra sentrum, øst og sør (Kashan, Isfahan, Nain, Kerman), mens nordvest og vest foretrekker den tyrkiske knuten, selv om det finnes unntak. Fine, buede blomstermønstre blir ofte tilskrevet den, men tepper med tyrkisk knute kan være like detaljrike.Slå opp i teppeordboken gir.

Tettheten oppgis også på en annen måte her. Himalaya-tepper graderes tradisjonelt i knuter per tomme i bredden, som 60-knuters, 80-knuters eller 100-knuters kvalitet, mens persiske og de fleste andre håndknyttede tepper måles i knuter per kvadrattommeAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke.Slå opp i teppeordboken, i bransjen forkortet KPSI, talt på baksiden over én tomme hver vei og beregnet som et gjennomsnitt av to eller tre steder i mønsteret. De to tallene lar seg ikke veksle om i hverandre, og å sette dem opp mot hverandre sier deg svært lite. Viktigere er om tettheten passer til tegningen: fine detaljer og buede linjer trenger tetthetEt mål på hvor tett et teppe er. I maskinlagde tepper beskriver det fibrene i luven og beregnes ved å gange luvvekten med 36 og dele på luvhøyden; høyere tetthet betyr generelt bedre slitestyrke og bedre egenskaper. I håndknyttede tepper betyr det knutetetthet (KPSI, fra engelsk knots per square inch, «knuter per kvadrattomme»), som telles på baksiden og regnes som et gjennomsnitt over flere områder (150 KPSI tilsvarer omtrent 23 knuter per cm²). Som oppløsningen i et bilde gir høyere tetthet rom for finere kurver og skarpere mønstre, vanligvis med kortere klippet luv og mer arbeid, men den er ikke det eneste målet på kvalitet: landsbytepper med kraftige geometriske mønstre lages med lav til middels tetthet.Slå opp i teppeordboken for ikke å flyte ut, åpne bunner og geometri gjør det ikke, og mange grove tepper lever lenger enn fine.

Ulla kommer fra to kilder, og som regel fra begge på én gang. Høylandsull fra den tibetanske høysletta er grov, har lang fiber og mye lanolinDen naturlige voksen som dekker ullfibrene og er saueullens egen beskyttelse, som gjør den vannavstøtende. Ull fra sauer som holdes i høyereliggende strøk, er tykkere og fetere («fettrik»), og et varmt, lett fettet grep er et raskt tegn på ekte ull. I et teppe frastøter lanolinet som er igjen, væske, slik at søl perler seg på overflaten noen øyeblikk i stedet for å trekke inn – en av grunnene til at ull motstår søl og smuss. Håndspinning bevarer det, mens gjentatt hard kjemisk rens fjerner det, og derfor anbefales skånsom vask.Slå opp i teppeordboken, og det gjør den slitesterk og lar den ta farge med virkelig dybde. New Zealand-ullUll fra New Zealand, som sammen med Manchester-ull og Ghazni-ull regnes blant de tre mest kjente kvalitetsullene til persiske og orientalske tepper. God teppeull av dette slaget kjennes tykk og fettrik. Fordi den importeres og ikke kommer fra lokale flokker, påvirker den prisen på teppet. Den nevnes som luvmateriale i Oushak-, Ziegler- og Peshawar-tepper vevd i Pakistan, noen ganger kombinert med Ghazni-ull, og i den tykke luven på Kazak Azari-tepper.Slå opp i teppeordboken er hvitere, jevnere og lettere å spinne glatt, og å blande de to er vanlig praksis, ikke et kompromiss. KardingEt trinn i bearbeidingen av ull der den rensede ullen går gjennom en kardemaskin som legger fibrene i samme retning og fjerner urenheter som fortsatt er igjen. Det kommer etter grovvasking og karbonisering og før spinning, og gjør ullen klar til å spinnes til garn for teppet.Slå opp i teppeordboken og spinning gjøres fortsatt ofte for hånd, slik at garnet blir litt ujevnt, og nettopp den ujevnheten er en del av grunnen til at overflaten fanger lyset slik den gjør. Silke eller bambusviskose brukes iblant i små mengder for å løfte enkelte partier. Bunnveven er så godt som alltid av bomull, som holder målene der en bunn av ullEn naturlig animalsk fiber som brukes til luven, og i noen tepper også til grunnveven, i tepper av høy kvalitet. Den er slitesterk, spenstig, flekkavvisende og brannhemmende, føles myk og fjærende under føttene, isolerer mot kulde, tar lett opp farge og holder på den i mange år. Den binder også støvpartikler, noe som bidrar til å redusere allergiske reaksjoner. Kvaliteten avhenger fremfor alt av hvor sauene beiter: høytliggende beiter og godt fôr gir tykkere og fetere ull, og ull fra Manchester, New Zealand og Ghazni er de best kjente eksemplene på høyt verdsatt ull. Klipping tidlig på våren og håndspinning (som gir tynnere og mykere tråd enn maskinspinning) gjør den enda bedre, mens tynn, tørr ull fra døde sauer havner i billigere tepper.Slå opp i teppeordboken krymper og trekker seg.

Fargen er der dalen tydeligst skiller lag med det eldre orientalske repertoaret. Vegetabilske fargestoffer utvunnet av planter, frø og blomster er i bruk og gir dype, harmoniske bunner, men mye av produksjonen hviler på moderne fargestoffer, for de grå, sandfargede, koksgrå og utvaskede pastelltonene bransjen etterspør, fantes aldri i det tradisjonelle fargeriets palett. AbrashSubtile fargeskiftninger i et håndlaget teppe, ofte synlige som vannrette bånd tvers over feltet. De oppstår fordi fargebad etter hverandre aldri blir helt like, fordi ulik mengde fett og olje i ulla gjør at fargene endrer seg ujevnt med årene, og – i kremfargede partier knyttet av ufarget ull – fordi fiberen skifter tone når den eldes. Abrash blir ofte tydeligere med alderen, og i et eldre teppe regnes det derfor som et tegn på naturfarger og håndarbeid snarere enn som en feil, mens et nyere teppe fortsatt kontrolleres for jevn farge. Maskinlagde og enkelte nye håndknyttede tepper etterligner det med vilje.Slå opp i teppeordboken, de gradvise stripene som oppstår der ett fargebadÉn enkelt sats med fargestoff, sammen med garnet som er farget i den, og som alt får samme nyanse. Naturfarger lages i små, håndverksmessige satser, og når én er brukt opp, kan den nye ikke matches nøyaktig, så garn fra ulike partier avviker litt i tone. I et ferdig teppe viser forskjellen seg som fargeskiftningene kjent som abrash, som tolkes som et tegn på håndfarging, mens en helt flat og ensartet farge tyder på syntetiske fargestoffer og maskinproduksjon.Slå opp i teppeordboken avløses av det neste, eller der ulla har tatt fargen ujevnt, dukker opp her like gjerne som andre steder, og blir som regel ønsket velkommen framfor rettet opp. Siden en hel bestilling gjerne farges i én omgang, holder fargen seg likevel jevnere enn i landsbyveving, der garn kjøpes og farges litt om gangen.

Mønstrene spenner fra det helt nøkterne til det nesten arkitektoniske. Eldre tibetanske motiver lever videre - lotusblomster, skybåndEt stilisert, båndlignende skymotiv av kinesisk opphav som krøller seg i myke, virvlende buer. Sammen med lotusen, dragen og føniksen er det blant motivene som tilskrives den mongolske (ilkhanidiske) perioden i persisk veving, da design fra Kina ble smeltet sammen med islamsk kunst. Få tepper fra den perioden er bevart.Slå opp i teppeordboken, drager og de små medaljongformatene fra khaden, det tibetanske sovetteppet - men mesteparten av det dalen vever, er moderne: abstrakte flater, striper og rutenett, tone-i-tone-teksturer, bunner uten bord der det interessante ligger i overflaten framfor i en tegnet dekor. Luv som dels er klipt og dels står igjen som løkker, er en av de vanlige måtene å få fram slik tekstur på. Fordi industrien ble bygd for eksport, er den uvanlig villig til å veve på bestilling, og spesialmål, spesialfasonger og egne fargestillinger er helt alminnelige ønsker, ikke unntak.

I bruk er dette robuste tepper. Løkkeknuten pakker svært mye ull inn i luven, så teppet kjennes tykt og spenstig under foten og tåler godt en gang eller en stue der familien ferdes, og den mykere tegningen gjør at slitasje synes mindre enn på en fint knyttet blomsterbunn. Størrelsene går oppover, for vevstolene ble satt opp for kontrakts- og eksportarbeid, og virkelig store romtepper er derfor lettere å finne her enn i de fleste andre veveområder. Bransjen har dessuten hatt uavhengig sertifisering mot barnearbeid siden 1990-tallet, da de første merkeordningene for sørasiatiske tepper ble opprettet, og merkede tepper er en normal del av bildet.

Nepalske tepper uttrykker den rike bredden i landets vevtradisjoner og samler stiler og teknikker fra mange regioner. Håndverket er formet av århundrer med kulturell utveksling langs gamle handelsruter.

Grunnmuren er den særpregede tibetanske knuten, en teknikk som er bevart og videreutviklet i hele landet. Fra landsbyverksteder til urbane studioer skaper metoden tepper med usedvanlig slitestyrke og karakter.

Produsenter arbeider med ulike ulltyper – høylands tibetansk og premium nyzealandsk – og variable innslag av kinesisk og indisk silke, som gir regionale særtrekk i tekstur og uttrykk.

Fargeskikker varierer regionalt: fjellverksteder briljerer ofte med naturfarger, mens større sentre kombinerer tradisjonelle og moderne metoder og byr på et stort spekter av nyanser.

Moderne design speiler landets kulturelle påvirkninger – fra buddhistiske og hinduistiske motiver til moderne abstraksjoner. Regionale verksteder bevarer sin egen formsans og deltar i utviklingen av nepalsk teppestetikk.

KnutetetthetAntall knuter per kvadrattomme i et håndknyttet teppe (KPSI, fra engelsk «knots per square inch»; 1 KPSI tilsvarer om lag 15,5 knuter per 10 × 10 cm), telt på baksiden med linjal som knuter per tomme i høyden ganger knuter per tomme i bredden, og som et snitt av to eller tre områder. Flere knuter gir skarpere detaljer og, alt annet likt, noe bedre holdbarhet og høyere pris, men tettheten alene avgjør ikke kvaliteten: Heriz og Bijar er slitesterke med lav til middels tetthet, mens kurvede blomstermønstre flyter ut uten nok knuter. Omtrentlige tall: under rundt 80 for grove nomadevever som Gabbeh og Qashqai, 120 til 225 for mange landsbytepper, 300 til 700 for fine bytepper som Nain og Isfahan, og 600 til 1 000 eller mer for Qum i ren silke.Slå opp i teppeordboken ligger vanligvis mellom 60 og 100 per kvadrattomme, mens spesialiserte verksteder oppnår høyere tettheter. Variasjonen gjør at Nepal kan betjene ulike markeder med høy kvalitet.

Bransjen fører sterke etiske standarder og støtter lokalsamfunn gjennom rettferdig arbeid og sosiale tiltak. Miljøansvar vektlegges stadig mer, med lokale tilnærminger.

Produksjonen spenner fra små landsbyverksteder til større produksjonssentre, som hver bidrar med særpreg til Nepals teppetradisjon.

Nepalske tepper rommer et spekter av kvalitet og design – fra hverdagsbruk til samlerobjekter – og opprettholder Nepals kvalitetsry.